Denne artikkelen ble originalt publisert på rambol.no, og er lettere redigert for denne siden.

Terry Pratchett

For omtrent 13 år siden hadde jeg ei venninne som leste Discworld-serien av Terry Pratchett. Hun prøvde da febrilsk å få meg til å gjøre det samme. Jeg er litt sen av meg, men nå har endelig tidspunktet kommet. I ettertid så kan jeg vel innrømme at 13 år var for lenge å vente.

I denne boka møter vi den noe mislykkede trollkaren Rincewind i fritt fall ned fra Discworld og ut i rommet. Der befinner han seg fordi han sammen med turisten Twoflower skal finne ut kjønnet på skilpadden som bærer verden på sin rygg. Disse personene traff hverandre i første bok i serien, The Colour of Magic, men smart som jeg er begynner jeg på bok to. Derfor er det nok enkelt å si at jeg ikke har hele historien klar for meg.

Samtidig som Rincewind og hans følge er ute på tur, så er en rød stjerne i full fart på vei mot Discworld og dennes sikre undergang.

Vi følger så Rincewind, Twoflower og baggasjen hans på en rundtur i denne verdenen der trollmenn, kvinnelige krigere og opprørte folkemengder er på jakt etter dem. Alt dette fordi Rincewind har én veldig spesiell formel i hodet sitt. En formel som kan redde verdenen.

The Light Fantastic

For dere som har lest Douglas Adams og hans Hitchhikers Guide to the Galaxy, så kan vel denne boka beskrives som fantasygenrens svar. Humoren er delvis lik og hovedpersonene befinner seg stort sett alltid i absurde situasjoner der løsninger på problemer sjelden er logiske, men der begge deler har en lei tendens til å dukke plutselig opp.

Jeg storkoste meg, og boka på nesten 300 sider ble rast gjennom på noe over en uke. Kan anbefales til de som er ute etter lett litteratur i en trist sommer. De som forventer en dyp historie med mange plan, indre og ytre handlinger og annet slikt pjatt bør nok se seg om etter en annen bok. The Light Fantastic er ren og skjær underholdning som har som hensikt i å få deg til å le.