Etter å ha lest en del kjempekritikker av The Dark Knight, var tiden kommet for at jeg satte meg ned i kinosalen i går kveld. Jeg var redd for at mine forhåpninger var satt altfor høyt, etter å ha sett at ligger øverst på IMDb Top250, rosende kritikker i bl.a. VG, Dagbladet og Aftenposten, en score på 82 på Metacritic og hele 95% på Rotten Tomatoes. Ble jeg skuffet? Svaret kommer hvis du leser videre.

Jokeren

Gotham er på grunn av Batman kvitt mange av sine banditter, det er fortsatt mafia og kriminalitet, men den har gått ned. Samtidig så er den nye statsadvokaten Harvey Dent på alvor ute etter mafiaen. Jim Gordons gruppe har gjort store fremskritt i etterforskningen, og i samarbeid med Batman har de sport opp store deler av mafiaens penger og er klar til å beslaglegge alt.

Dessverre for dem så finnes det en joker i kortstokken, og han har andre planer. Selv om mafiasjefene mener The Joker er spik, spenna gæren, så forstår de at de ikke har noe annet valg enn å gå med på hans krav. Men det viser seg raskt at de ikke er klar over hva de har sluppet løs over byen, og noen av dem innser at det var en tabbe. Dessverre er det da for sent.

Hva gjør man når man har en fiende som ikke spiller etter noen regler? En fiende som bare er ute etter å skape kaos og frykt?

Jeg hadde tenkt å skrive så lite som mulig om Heath Ledger og hans innsats i rollen som The Joker. Dessverre viser det seg at det er umulig. Dette ER hans film! Og hvis du ser på antall minutter på skjermen, så vil jeg kanskje tro at Heath får mer tid enn selv Christian Bale. Enten det, eller det at han gjør veldig mye ut av seg. Det som er sikkert er at han er den beste fiende Batman noen gang har hatt på film. Jack Nicholson gjorde en bra innsats i filmen fra 1989, men han blir regelrett overkjørt av Heath Ledgers innsats.

Batman prøver å få Jokeren til å snakke

Det er skrevet mye om at Heath Ledger fortjener en Oscar, og jeg skal ikke protestere for mye på det. Mannen spilte en total forstyrret karakter på en totalt forstyrret måte. Jeg må innrømme at denne filmens The Joker er en av de mest skremmende figurene jeg har sett på film på lang tid.

Men er filmen kunst? Kritikken har kommet etter at den havnet øverst på IMDbs Top250-liste. Mange mener at den kan umulig være bedre enn Gudfaren-filmene? Jeg vil våge meg frempå og si at; Jo, det kan den. Den har ikke noe å skamme seg for i forhold til disse filmene. Gudfaren-trilogien er så klart en større historie. Noe annet skulle være merkelig ettersom det følger Corleone-familien i over 30 år. Men er den noe mer enn det, sier Gudfaren noe viktig om verdenen?

Det tror jeg at The Dark Knight gjør. Jeg kan ikke noe for det, men jeg ble sittende og tenke politikk og verdenssituasjon gjennom store deler av filmen. Mulig det er hjernen min som her drar i vei i en retning som filmskaperne ikke har tenkt på, kanskje fordi jeg akkurat her lest meg gjennom Bill Clintons biografi My Life. Jeg vet ikke, men jeg vet at jeg tenkte USA og krigen mot terror ganske ofte i løpet av filmen.

Jokeren er en figur man ikke vet hvem er, spiller ikke etter faste regler og slår til tilfeldig og mot alle. Batman er mannen med store ressurser, men han har regler og moral som gjør at det er begrenset hvilke handlinger han kan foreta seg. Etter min mening er det ganske lett å se paralleller og sammenligne med krefter og hendelser i vår virkelige verden.

Men nå har jeg ikke tenkt å gjøre denne artikkelen om til en storpolitisk kommentar. Den skal handle om filmen The Dark Knight, og det er en absolutt severdig film. Som en kamerat som jeg så filmen sammen med meg sa: “Denne her skal kjøpes inn på Blu-Ray”. Og jeg kan ikke være mer enn enig med ham, den er verdt å se på kino og den vil være verdt å se flere ganger.

HI HI HI HI HA HA HA HO HO HI HI HI!!!